Kjenn mangfoldet av spesialistleger slik at du ikke blir forvirret under behandlingen

En spesialist er en lege med spesialkompetanse på et bestemt felt. For eksempel en kardiolog for spesifikke hjerteproblemer eller en ØNH-spesialist for å behandle øre-, nese- og halslidelser. Spesialister kan håndtere mer komplekse problemer eller lidelser enn allmennleger. Så når en allmennlege ikke kan overvinne en medisinsk lidelse, kan han eller hun henvise en pasient til å konsultere en spesialist i henhold til lidelsen man opplever. For å bli spesialist, må allmennleger gjennomgå videre studier i henhold til deres valgte felt. Varigheten av dette studiet er vanligvis rundt 3-5 år, avhengig av hvilken type spesialisering som velges.

Ulike spesialistleger i Indonesia som du trenger å kjenne

Her er noen spesialistleger du bør kjenne til for å gjøre behandlingsprosessen enklere:
  • Hudlege og hudlege

En hudlege og kjønnsspesialist (Sp.KK eller Sp.DV) er en lege som spesialiserer seg på behandling av tilstander og lidelser i hud, negler og hår. Behandlingsfelt spenner fra tilstander som eksem, akne, psoriasis, hudkreft, til seksuelt overførbare sykdommer. Estetiske prosedyrer kan også utføres av hudlege og gynekolog. For eksempel lasere, kjemisk peeling, eller Botox-injeksjoner.
  • Internmedisinsk spesialist

Internmedisinsk spesialist (Sp.PD) er en lege som kan behandle ulike sykdommer, både generelle og komplekse, hos voksne. Denne legen kan også bli kjent som en internist. Vanligvis gjennomgår en internist oppfølgingsstudier for å få en sub-spesialitet. For eksempel subspesialist hjerte, fordøyelse, lunge eller kreft.
  • Barnelege

Barnelege (Sp.A) er en lege som fokuserer på å behandle barns tilstander, fra fødsel til ung voksen alder, vanligvis til fylte 18 år. Noen av de vanlige tilstandene utført av barneleger inkluderer undersøkelse av vekst og utvikling av spedbarn og barn, immunisering, samt forebygging og behandling av sykdommer hos spedbarn og barn. Sykdommer behandlet av barneleger er også svært forskjellige. Alt fra mild, som hoste og forkjølelse, til alvorlig, for eksempel hjertet. Mens alvorlige sykdommer hos barn (som hjerteproblemer) vil kreve to spesialistleger, nemlig en barnelege og en kardiolog.
  • Kardiologi og blodårespesialist

En hjerte- og blodkarspesialist (Sp.JP) er en lege som spesialiserer seg på å behandle spesifikke problemer med hjertet. For eksempel hypertensjon, hjerteinfarkt, hjerneslag, hjerterytmeforstyrrelser eller hjertesvikt. Hjerte- og blodkarspesialister kan imidlertid ikke utføre hjerteoperasjoner. For å utføre denne medisinske prosedyren, må leger spesialisere seg i hjertekirurgi.
  • ØNH-spesialist

Øre-nese-hals/ØNH-spesialist (Sp.ENT) er en lege som har spesialisert seg på behandling av medisinske lidelser i øre-, nese- og halsområdet. For eksempel bihulebetennelse, betennelse i mandlene eller kreft i denne delen av kroppen (som nakkekreft).
  • Fødselslege

En fødselslege (Sp.OG) er en lege som er ansvarlig for å håndtere helsemessige forhold rundt kvinner. Fra menstruasjonsforstyrrelser, overgangsalder, fruktbarhetsforstyrrelser, graviditet og fødsel, reproduktive organforstyrrelser, brystpleie, til kreft i kvinnelige reproduktive organer.
  • Kirurgspesialist

Kirurger (Sp.B) er leger som kan utføre kirurgiske inngrep på ulike deler av kroppen. For eksempel magen, brystet, mage-tarmkanalen og huden. Noen av problemene som en kirurg kan behandle inkluderer svulster, blindtarmbetennelse og brokk.
  • Øyelege

En øyelege (Sp.M) er en lege som spesialiserer seg på å diagnostisere og behandle øyesykdommer. Noen eksempler på disse lidelsene inkluderer kortsynthet, langsynthet, sylinderøyne, grå stær, glaukom eller øyekreft. Øyeleger kan også utføre kirurgi på øyeområdet.
  • Anestesilege

Anestesilege (Sp.An) er en lege som fokuserer på å behandle pasientenes tilstander før, under og etter operasjonen. Dette inkluderer administrering av smertestillende og bedøvelsesmidler. Anestesilegen vil overvåke pasientens tilstand under operasjonen, for å sikre at pasientens vitale tegn forblir stabile.
  • Klinisk ernæringsspesialist

Klinisk ernæringsspesialist (Sp. GK) håndterer spesielt ernærings- og ernæringsbehovene til pasienter i henhold til deres forhold. Denne legen kan også hjelpe med fedme og spiseforstyrrelser, som bulimi og anoreksi.
  • Psykiater

Psykiatere (Sp.KJ) er leger som spesialiserer seg på å håndtere psykiske problemer. For eksempel depresjon, schizofreni eller angstlidelser. Denne legen kan bruke psykoterapi metoder, administrere narkotika, til sykehusinnleggelse for å behandle pasientens tilstand. Husk at psykiatere er forskjellige fra psykologer. Selv om problemene som behandles pleier å være like, er ikke psykologer leger. Psykologer bør derfor ikke foreskrive legemidler til pasienter. Behandlingen som vanligvis gis av psykologer er rådgivning. [[Relatert artikkel]]

Hva med tannlegen?

Vær oppmerksom på at tannleger ikke er spesialister. Årsaken er at tannleger ikke går gjennom en allmennlegestudievei først. Likevel er det fortsatt spesialiteter som kan tas av tannleger. For eksempel når en tannlege ønsker å bli spesialist i munnhulesykdom eller oralkirurg. Nå kjenner du de forskjellige spesialistlegene som ofte finnes på sykehus og helseinstitusjoner. Bevæpnet med denne informasjonen forventes det at du får hjelp når du skal til behandling. Husk at før du går til legen, må du også huske å forberede medisinsk informasjon. For eksempel medisiner du bruker for øyeblikket, samt din og familiens sykehistorie. Håper det er nyttig!