10 farmasøytiske vilkår på legemiddelemballasje som du må kjenne til

Når du kjøper medisin på et apotek, har du noen gang lagt merke til informasjonen på pakken eller på bruksanvisningen? Det er farmasøytiske termer i den som noen ganger får deg til å rynke pannen. Faktisk kan det å forstå ulike farmasøytiske termer i legemiddelemballasje hindre deg i å ta feil medisin eller til og med forgifte. Sjekk ut hele anmeldelsen nedenfor.

Bli kjent med farmasøytiske termer i legemiddelemballasje

Ethvert legemiddelfirma er forpliktet til å gi informasjon om legemidler så tydelig som mulig til forbrukerne. Informasjonen inneholder reglene for bruk av ulike legemidler etter formålet med behandlingen. Noen av informasjonen bruker noen ganger noen begreper i apotek som er mindre kjente for publikum. For ikke å ta feil når du bruker rusmidler, er her noen farmasøytiske termer i legemiddelemballasje som du må kjenne til.

1. Regler for bruk

Bruksreglene inneholder vanligvis en veiledning for bruk av medisin.Som navnet tilsier inneholder bruksreglene bruksanvisninger som forteller forbrukerne hvordan de skal bruke stoffet og hvordan de kan forebygge misbruk. I CDER-konferanse for merking av reseptbelagte legemidler , uttaler FDA at merkingsinstruksjoner for bruk skal være detaljerte, konsise og enkle å forstå. Den har som mål å hjelpe pasienter til å forstå hvordan de skal bruke stoffet. Denne bruksregelen er selvfølgelig godkjent av Food and Drug Supervisory Agency (BPOM). I denne bruksregelen er det noen ganger flere farmasøytiske termer du må forstå, for eksempel:
  • Medisinen tas 3 ganger daglig, det vil si å ta medisinen 3 ganger daglig med et intervall på 8 timer.
  • Forkortelse ts / teskje
  • Forkortelse av ss / spiseskje
  • mg: milligram
  • g: enhet gram
  • exp/ED: utløpsdato eller utløpsdato (pass på at du ikke tar utløpt medisin)

2. Legemiddeldosering

Medikamentdose er et mål på mengden medikament som kan gi en terapeutisk effekt på funksjonen til den berørte kroppen. Dosen justeres vanligvis til visse forhold, som alder eller vekt. Derfor kan du ofte se at det er doser med legemidler for barn og voksne på emballasjen til reseptfrie legemidler. Bestemmelsen av dosen av legemidlet må være i samsvar med alvorlighetsgraden og tilstanden til pasienten. Hvis dosen er for høy, vil det føre til toksiske effekter som setter kroppen i fare, eller overdose medikamenter. Omvendt, hvis dosen er for liten, kan det hende at stoffet ikke fungerer optimalt for å behandle sykdommen.

3. Indikasjon

Indikasjoner for legemidler er informasjon som forklarer formålet med å bruke legemidler for å behandle visse sykdommer. Legemiddelindikasjoner skrives vanligvis ved å inkludere tegn eller symptomer på en sykdom som kan behandles med stoffet. Indikasjoner gir vanligvis også informasjon om innholdet av legemidler som er i stand til å overvinne visse sykdommer. [[Relatert artikkel]]

4. Kontraindikasjoner

Kontraindikasjon er et farmasøytisk begrep som indikerer hvem et legemiddel ikke skal brukes til. Kontraindikasjon er informasjon om en bestemt tilstand som et legemiddel ikke skal brukes mot. Kontraindikasjoner gir klinisk informasjon om tidligere sykehistorie, som kan utgjøre en risiko når legemidlet brukes. For eksempel betyr et legemiddel med kontraindikasjoner for hypertensjon at legemidlet ikke skal gis til personer med hypertensjon. I publikasjonene til det indonesiske helsedepartementet anses kontraindikasjoner også som en del av bivirkningene av legemidler. Det vil si at det kan forverre sykdommens tilstand til og med livstruende.

5. Legemiddelinteraksjoner

Legemiddelinteraksjoner er effekter som oppstår når stoffene som tas er i kontakt med andre stoffer eller stoffer. Legemiddelinteraksjoner kan øke risikoen for bivirkninger eller redusere deres effektivitet for å behandle visse tilstander. Medisiner kan noen ganger samhandle med andre medisiner (både reseptbelagte og reseptfrie), matvarer eller kosttilskudd. Informasjon om legemiddelinteraksjoner er også vanligvis ledsaget av praktiske instruksjoner for å redusere risikoen for interaksjoner.

6. Bivirkninger

Bivirkninger er effekter som ikke er hovedmålet med behandlingen. Bivirkninger kan oppstå umiddelbart etter bruk av stoffet eller bruk av det på lang sikt. De fleste bivirkningene av legemidler har en negativ innvirkning og er skadelig for brukeren. For eksempel effekten av økende appetitt som følge av langvarig bruk av kortikosteroidmedisiner. Et annet eksempel, legemidler som er levertoksiske har bivirkninger som skader leveren hvis de tas på lang sikt uten tilsyn av lege. [[Relatert artikkel]]

7. Filmdrasjerte tabletter

Filmdrasjerte tabletter er en form for medisin som ofte er oppført på emballasjen.Det finnes ulike typer medikamenter, alt fra kapsler, tabletter, pulver eller sirup. Medisinske tabletter inneholder vanligvis en eller flere aktive ingredienser (hjelpestoffer) for spesifikke medisinske formål. Vel, filmdrasjerte tabletter er en type tablettmedisin som bruker et lag som dekker stoffet. Målet er å beskytte mot ytre påvirkninger som fuktighet og bakterier. Generelt anbefales det ikke at du deler den filmdrasjerte tabletten når du tar medisiner med mindre legen din anbefaler det. Årsaken er at dette kan påvirke måten stoffet virker på.

8. Mukolytisk og slimløsende

Hvis du kjøper reseptfrie hostemedisiner, har du sikkert lest om slimhinner og slimløsende midler. Mukolytika er en klasse medikamenter som brukes til å forhindre og tynne slim. Mukolytika inneholder mukoaktive midler som vanligvis brukes til å behandle luftveisproblemer. I mellomtiden er slimløsende midler en type mukolytika som kan hjelpe til med å fjerne slim ved å øke væskenivået i luftveiene. Mukolytika og slimløsende midler er typer hostemedisiner med slim som ofte finnes i reseptfrie legemidler.

9. Hostestillende

Begrepet hostestillende finnes ofte i emballasjen til medisiner mot tørrhoste.Hostestillende er en klasse legemidler som er i stand til å redusere hyppigheten av hoste og irritere. Måten hostestillende medisiner virker på er ved å blokkere hostekoordinasjonsområdet i hjernestammen. Hostestillende er en av tørrhostemedisinene på apotek som kan kjøpes uten resept fra lege.

10. Antipyretisk og smertestillende

Antipyretika er en klasse legemidler som kan lindre feber. Det er 3 klasser av febernedsettende legemidler som du vanligvis finner på apoteket, inkludert salisylater som aspirin, acetaminophen som paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ibuprofen. I mellomtiden er smertestillende legemidler som brukes til å lindre smerte eller lindre smerte (smertestillende). Noen typer smertestillende medikamenter har vanligvis også febernedsettende egenskaper. Begge disse legemiddelingrediensene finnes ofte i legemidler for å behandle influensasymptomer, for eksempel paracetamol.

Notater fra SehatQ

Medisiner inneholder kjemikalier som kan endre måten kroppen arbeider for å håndtere sykdom eller til og med forverre tilstanden hvis den ikke tas som anvist. Hvert stoff har forskjellige regler for bruk. Hvordan man bruker stoffet er selvsagt tilpasset tilstandene og sykdommene som skal behandles. Ta deg tid til å lese informasjonen på legemiddelpakningen. Dette kan gjøre behandlingen mer effektiv og unngå risikoen for andre helseproblemer på grunn av legemiddelinteraksjoner. Ikke nøl med å spørre apoteket eller legen din for detaljer om hvordan du skal administrere medisinen du tar. Tidsdisiplin i å ta stoffet er også en faktor for suksess med behandlingen. Hvis det er andre farmasøytiske termer du ønsker å vite, vennligst spør direkte på nett bruke funksjoner legeprat i SehatQ-appen for familiehelse. Last ned appen på App Store og Google Play nå!