Dialyse er viktig for personer med nyresvikt. I denne medisinske tilstanden vil kroppen oppleve en opphopning av væsker og giftige stoffer i kroppen. Når bør du gjennomgå dialyse hvis du lider av nyresvikt?
Dialyse og dens fordeler for pasienter med nyresvikt
Dialyse er en prosedyre som utføres for å fjerne skadelig avfall og overflødig væske i kroppen ved hjelp av medisinsk utstyr. Denne prosedyren utføres for å erstatte nyrefunksjonen. Også kjent som dialyse, hjelper dialyse også å opprettholde balansen mellom væske- og elektrolyttpartikler i kroppen når nyrene ikke fungerer. Normale nyrer utfører ulike viktige funksjoner, som å kontrollere væskebalansen, fjerne avfallsstoffer fra kroppen, til å produsere hormoner for å kontrollere blodtrykket. Hos pasienter med nyresvikt (kronisk nyresykdom) er imidlertid disse normale funksjonene vanskelige eller ikke optimalt utført av nyrene. Dialyse eller dialyseprosedyrer kan hjelpe pasienter med nyresvikt med å leve et kvalitetsliv. Hvis du ikke gjør dialyse, vil salt og andre avfallsstoffer bygge seg opp i blodet ditt. Disse stoffene kan også forgifte kroppen og skade organer. Det er imidlertid viktig å huske at dialyse ikke kan kurere kronisk nyresykdom.
Når bør du gjennomgå dialyse?
Dialyse må gjøres hvis pasienten begynner å oppleve nyresvikt i sluttstadiet, som er når nyrene ikke lenger er i stand til å utføre 85-90 % av sine normale funksjoner. En annen indikator på at det haster med dialyse er eFGR-verdien. eFGR er den estimerte verdien av den glomerulære filtrasjonshastigheten, og estimerer volumet av blod som passerer gjennom glomerulus (det lille filteret i nyrene) i løpet av ett minutt. Jo lavere eGFR-verdien er, desto mer alvorlig er nyreskaden. Pasienter med nyresvikt trenger dialyse dersom de har en eFGR-verdi under 15. Dialyse skal gjennomføres hele livet, med mindre pasienten får en nyretransplantasjon.
Typer dialyseprosedyrer
Generelt er det to typer dialyse eller dialyse, nemlig hemodialyse og peritonealdialyse.
1. Hemodialyse
Hemodialyse er en dialyseprosedyre som bruker en kunstig nyre (hemodialyse). Pasientens blod vil bli 'overført' fra kroppen og filtrert gjennom en hemodialisator. Det filtrerte blodet føres tilbake til kroppen ved hjelp av en dialysemaskin. For å drenere blod fra kroppen til hemodialysen, vil legen lage et tilgangspunkt til blodårene. Det er tre typer tilgangspunkter for denne prosedyren:
- Arteriovenøs fistel, som forbinder arterier med årer for å lage større 'blodkar' kalt fistler.
- Arteriovenøs graft. Arteriene og venene er forbundet med et mykt plastrør.
- Kateter. Legen setter et lite plastrør inn i en stor vene i nakken.
Hemodialyse varer vanligvis 3-5 timer per økt, og utføres 3 ganger i uken. Varigheten kan imidlertid være kortere med hyppigere frekvens. Hemodialyse vil også vanligvis gjøres på sykehus eller dialyseklinikk. Etter å ha gjennomgått hemodialyse en stund, kan legen tillate pasienten å gjøre dialyse hjemme.
2. Peritonealdialyse
Hvis hemodialyse gjøres med en kunstig nyre, er peritonealdialyse en dialyseprosedyre som utføres inne i pasientens kropp. Gjennom kirurgi vil legen legge et kateter inn i magen for å skape tilgang. Abdominalområdet vil bli fylt med dialysat gjennom et kateter. Væsken vil absorbere avfallsstoffer. Når dialysatet er ferdig med å absorbere avfall fra blodet, blir væsken sendt ut fra pasientens mage. Peritonealdialysedialyseprosedyren tar flere timer, og må gjentas fire til seks ganger om dagen. [[Relatert artikkel]]
Er det noen bivirkninger av dialyse?
Dialyse eller dialyse har fortsatt risiko og bivirkninger. Noen av bivirkningene av dialyse inkluderer:
- Muskelkrampe
- Kløende hud, ofte verre før eller etter dialyse
- Lavt blodtrykk, spesielt hos personer med diabetes
- Søvnproblemer
- Overflødig væske, så personer som gjennomgår dialyse må konsumere samme mengde væske hver dag
- Infeksjon eller hevelse i området for dialysetilgangspunkt
- Depresjon og forandringhumør
Andre ting knyttet til annen dialyse
Her er ting om dialyse, som du bør vite
1. Hvor mye koster dialyse?
Vanligvis koster dialyseprosedyrer IDR 800 tusen–1 million på ett besøk. Imidlertid vil denne avgiften også avhenge av retningslinjene til helseinstitusjonen du skal til.
2. Kan en pasient med nyresvikt overleve på dialyse?
Det kan du selvfølgelig, med den betingelse at pasienten må i dialyse resten av livet til han får en nyretransplantasjon. Forventet levealder for en pasient med nyresvikt vil avhenge av pasientens helsetilstand og overholdelse av legens anvisninger. Rådfør deg alltid med en lege for å hjelpe deg med å holde deg frisk når du starter dialyseprosedyrer.
3. Bør pasienten ta hensyn til matforbruket sitt?
Ja, med hjelp fra leger vil nyresviktpasienter måtte ta hensyn til matinntaket. Pasienten bør også begrense vannforbruket. Hvilken type diett som trengs, vil avhenge av typen dialyseprosedyre som utføres.
4. Kan pasienten gå tilbake i jobb?
Ja, mange pasienter med kronisk nyresykdom jobber fortsatt, selv om de må sette av tid til dialyse. Pasienter bør også unngå arbeid som krever fysisk anstrengelse. [[Relatert artikkel]]
Notater fra SehatQ
Nyresvikt er en livstruende sykdom hvis den ikke behandles. Pasienten kan ikke helbredes med mindre han får en nyretransplantasjon. Likevel kan dialyse hjelpe pasienter til å fortsette å leve et kvalitetsliv.