Hva er smerte? Kjenn type og håndtering

Smerter i kroppen oppleves ofte av noen fra alle samfunnslag, fra småbarn til eldre. Ikke sjelden vil noen mennesker bli forvirret av typen smerte de føler og den mest hensiktsmessige behandlingen. Forklaring fra dr. Fanny Aliwarga, Sp.KFR fra Eka Hospital vil hjelpe oss å forstå dypere om smerte og håndtering av dem.

Hva er smerte?

Ifølge dr. Fanny Aliwarga, Sp. KFR, smerte er et markørsignal som kroppens naturlige respons på ytre forhold. Selv om smerte kan være ubehagelig, gir det faktisk beskyttelse, selv om det ikke nødvendigvis indikerer fare eller skade i kroppen. Smerte kan være et kommunikasjonsmiddel fra kroppen. Dette betyr at smerten vi opplever er kroppens måte å fortelle oss at noe er galt med visse vev og at passende behandling er nødvendig for å løse det. Rask behandling av smerte vil også hjelpe kroppen å komme seg raskt slik at vi kan gå tilbake til aktivitetene våre. Flyten av hvordan kroppen behandler smerte

Typer smerte som pasienten føler

Smerter kan være av ulike typer med mange årsaker. Inndelingen av smertetypene kan gjøres basert på dens natur, basert på skaden, eller kanskje basert på plasseringen av vevet som gjør vondt.

1. Typer smerte av natur

I utgangspunktet kan smerte deles inn i to typer, nemlig akutte smerter og kroniske smerter. Akutt smerte kommer plutselig og har en tendens til å vare kort tid. I mellomtiden er kronisk smerte smerte som har pågått i lang tid og har en tendens til å være mer motstandsdyktig mot visse medisiner.

2. Typer smerte basert på skaden

I tillegg til inndelingen av smerte i kronisk og akutt, kan smerte også grupperes ut fra hvilken type skade som oppstår. Her er forklaringen.
  • Nevropatiske smerter, nemlig smerte som oppstår på grunn av nerveskade. Noen eksempler på nevropatiske smerter kan være forårsaket av diabetes og smerter på grunn av herpesvirusinfeksjon (smerte fra herpesvirus). Helvetesild).
  • Nociseptive smerter, nemlig smerte forårsaket av skade på visse vev.
Både nevropatisk og nociseptiv smerte kan også forårsake "smerte" på den emosjonelle og psykologiske tilstanden til pasienten. Denne typen smerte er kjent som psykogen smerte.

3. Typer smerte basert på det berørte vevet

Noen smerter kan også henvises basert på hvilken type vev som er berørt, nemlig:
  • Muskel- og skjelettsmerter: Smerter som påvirker muskler, leddbånd og sener, samt bein.
  • Muskel smerter: Smerter som kjennes på grunn av overbelastning eller aldri brukte muskler.
  • Magesmerter: Smerter kjent i magen.
  • Leddsmerter: Smerter kjent i leddene.

4. Smerte som refererer til syndrom

Noen smerter kan også referere til visse syndromer. Noen eksempler på denne typen smerte, nemlig:
  • Sentralt smertesyndrom, nemlig smerter som oppstår i multippel sklerose eller skade på ryggmargen og kan føre til hjerneskade.
  • Kompleks regionalt smertesyndrom, som er en lidelse av smertefull smerte fra en skade som ser mindre ut og utvikler seg til en forstyrrelse av nervene som sendes til det berørte organet eller kroppsdelen.

Hva er effekten av smerte?

Som nevnt ovenfor kan i utgangspunktet smerte deles i to, nemlig akutte smerter og kroniske smerter. Akutt smerte kan defineres som smerte som kommer plutselig i en begrenset periode. I mellomtiden er kronisk smerte smerte som har vedvart i lang tid og som vanligvis er mer motstandsdyktig mot enkelte medisiner. Både akutte og kroniske smerter kan forårsake fysiske, følelsesmessige og psykologiske problemer som forstyrrer pasientens liv. Men fordi kronisk smerte oppstår over lang tid, gjør denne smerten pasienten mer utsatt for å lide av psykiske lidelser. Hver pasient opplever forskjellig smerte selv om tilstanden til sykdommen er den samme, så riktig behandling er nødvendig. Handlingen begynner med en diagnose av en fysikalsk medisin- og rehabiliteringsspesialist for å bestemme riktig terapi for pasientens tilstand. Etter det gis riktig behandling. Det er imidlertid viktig å huske på at smertelindring kan ta varierende lang tid. Faktisk er det noen tilstander der smertene ikke går helt bort.

Diagnose av årsaken til muskel- og skjelettsmerter fra lege

Det er mange måter leger gjør for å diagnostisere årsaken til smerte hos pasienter. Diagnosen kan sees fra symptomene som føles, pasientens sykehistorie, sykdommen, skadene som har blitt opplevd, til de medisinske handlingene som er iverksatt Flere trinn for å diagnostisere årsaken til pasientens smerte, inkludert:
  • blodprøve
  • røntgen eller CT skann
  • MR-skanninger.
Elektromyografi (EMG) undersøkelse, ultralyd, eller nerveblokker Det er også nødvendig å bestemme årsaken til smerten.

Smertebehandling som vil bli utført av lege

Håndtering og behandling av smerte vil variere, avhengig av hvilken type smerte pasienten opplever. Behandlingen kan være i form av medisinske tiltak til administrering av smertestillende midler. Noen eksempler på andre smertebehandling enn orale medisiner, nemlig:
  • Laserlysterapi, som er en ikke-invasiv prosedyre som kan trenge dypt inn i kroppens vev. Denne terapien kan redusere smerte og bidra til å reparere og helbrede kroppsvev
  • Terapi med verktøy radiofrekvens, nemlig terapi for å redusere smerter i nakke og rygg ved hjelp av radiobølger
  • Behandling med elektriske modaliteter som TENS, som bruker elektriske strømmer for å lindre smerte gjennom signaler sendt til ryggmargen og hjernen
  • Oppvarmingsterapi med diatermi eller ultralyd som fremhever varme eller varme temperaturer som har et område på 38-45 grader Celsius
  • Injeksjon tørr nål på det punktet som føler smerte, nemlig handlingen med å sette inn en nål uten medisiner i den smertefulle kroppsdelen
  • Muskel- og leddinjeksjon, som er en handling som bruker medisiner som kortikosteroider på den smertefulle kroppsdelen
  • Injeksjon for å stimulere regenerering av smertefulle kroppsdeler på grunn av muskelskade/rifter
  • Injeksjon av nerven som forårsaker smerte
  • Gi gips for å lindre smerte.
Smerte er faktisk kroppens måte å kommunisere at noe er galt i kroppen vår. Hvis du føler smerte som forstyrrer daglige aktiviteter, oppsøk lege umiddelbart for riktig og forsiktig behandling. Kildeperson:

dr. Fanny Aliwarga, Sp.KFR

Eka sykehus BSD